Publisert 02.06.2006

Nøkkeltall og anbefalinger fra rapporten:

Alkoholens sosiale kostnad

• De målbare kostnadene av alkohol for EU i 2003 var 125 milliarder euro - noe som tilsvarer 650 euro per husholdning. Dette er en kostnad i samme størrelse som de nylig anslåtte skadekostnadene i forbindelse med tobakk.
• Alkohol påfører store kostnader på ulike områder av livet, fra arbeidsplassen (59 milliarder euro, inkludert tapt arbeidsliv som følge av for tidlig død) til helsetjenester og behandling (22 milliarder euro), kriminalitet (33 milliarder euro) og skader i trafikkulykker (10 milliarder euro).
• Hvis vi setter en verdi på alkoholrelatert lidelse og tapt liv på toppen av disse materielle kostnadene, får vi et høyere tall på mellom 150 til 700 milliarder euro hvert år, avhengig av hvor høyt man verdsetter livet.

Alkohol og arbeidsplasser

• Alkohol er en viktig industri i EU, og drøyt 750 000 mennesker jobber innen produksjonen av ulike alkoholholdige drikkevarer. Og mange flere jobber er knyttet til alkohol andre steder i leveringskjeden. Alkoholhandelen bidrar med 9 milliarder euro til handelsbalansen for EU som helhet.
• Men redusert forbruk som følge av en effektiv alkoholpolitikk fører ikke nødvendigvis til tap av arbeidsplasser:
  • Endringer i forbruket har ikke den store effekten på sysselsettingen i de alkoholrelaterte næringene.
  • Et mindre forbruk av penger på alkohol kunne dessuten forventes å frigjøre midler som forbrukerne ville bruke på andre områder. For eksempel gjorde Verdensbanken beregninger for dette på tobakk og fant ut at hvis tobakk forsvant over natta, ville det i land som USA skapes flere arbeidsplasser i det lange løp.

Alkoholens innvirkning på helsen

• 7,4 prosent av tilfellene av sykdom og for tidlig død i EU er forårsaket av alkohol selv etter å ha tatt høyde for de positive helseeffektene av alkohol. Dette gjør at alkohol er den tredje største helserisikoen av en liste på 26 ulike risikofaktorer. Alkohol er en større helserisiko enn overvekt, høyt kolesterol og bruken av ulovlige stoffer; bare tobakk og høyt blodtrykk utgjør en større risiko.
• Sett fra et helseperspektiv er alkohol hvert år ansvarlig for 195 000 dødsfall som rammer mennesker under 70 år, etter å ha tatt med i regnskapet den antatt overdrevne preventive effekten av alkoholdrikking. Alkohol er den største dødsårsaken blant unge menn i EU.
• Alkohol påfører også skade på andre enn den som drikker, inkludert 60 000 undervektige nyfødte, 5-9 millioner barn som lever i familier som opplever at alkohol påvirker familien negativt, 10 000 dødsfall i trafikken for andre enn sjåføren og 2000 drap i EU hvert år.
• Alkohol fører til helsemessige ulikheter både mellom og innenfor landegrensene. Sammenligner vi land i EU, ser vi at alkohol er en viktig årsak til at den forventede levealderen i de ti landene som ble med i EU i 2004 er betraktelig lavere enn i 15 landene som allerede var med i EU før 2004. Dersom en måler forskjellen i antall tidlige dødsfall, utgjør dette en forskjell på 90 per 100 000 innbyggere for menn og 60 per 100 000 innbyggere for kvinner.

Unge mennesker

• Nesten alle 15-16-årige skoleelever (>90 prosent) har drukket alkohol på et eller annet tidspunkt. Den gjennomsnittlige mengden som drikkes av 15-16-åringene ved én og samme anledning er over 60 gram alkohol, og mer enn hver sjette (18 prosent) oppgir at de har vært med på ”binge-drinking” (over fem enheter ved en og samme anledning) tre eller flere ganger i løpet av den siste måneden.
• Den generelle trenden er en økning i omfanget av både fyll og ”binge-drinking” i mesteparten av landene i årene mellom 1995 og 2003. I de gamle EU-landene skjedde økningen for det meste mellom 1995 og 1999 og med et mer variert bilde i årene etter, mens for de nye medlemslandene er det fortsatt en betydelig økning.
• Selv om det har vært uttrykt bekymring for jenter som drikker i Europa, er det fremdeles guttene som drikker mest og blir mest fulle.

Menn og kvinner i voksen alder

• Selv om mange voksne ikke har et høyt konsum og ikke drikker overdrevent mye ved en og samme anledning, er tallet på risikabel drikkeatferd fortsatt høyt i EU; 40 millioner EU15-borgere drikker for mye hver måned, og 100 millioner (hver tredje) har fylleepisoder hver måned.
• Mens 266 millioner voksne daglig drikker opptil 20 gram alkohol (tallet for kvinner) og 40 gram (tallet for menn), er det over 58 millioner voksne mennesker (15 prosent) som drikker mer enn dette. 20 millioner av disse (6 prosent) drikker daglig et nivå som regnes som skadelig. 23 millioner europeere (5 prosent av alle menn og 1 prosent av alle kvinner) er alkoholikere.
• Mange holder på stereotyper om ulike land i Europa, men forskjellen mellom land, spesielt mellom nord og sør, er mindre enn antatt. For eksempel drikkes det mer øl sør i Europa og mer vin i Nord-Europa. I Spania drikker man alkohol mer i form av øl enn vin, mens mennesker i Hellas og Spania drikker mer sprit enn mennesker i Sverige og Norge.

Hva virker i å redusere skadene

• Effekten av undervisning, informasjon, opplæring og ulike tiltak for økt bevissthet er liten til tross for at tiltaket er populært i mange politiske miljøer. Det betyr at de ikke er et alternativ til mer effektive tiltak.
• Alkoholavgifter er svært effektivt i forhold til å redusere skadene som alkohol påfører, og er særlig viktige når det gjelder å drive målrettet arbeid overfor unge mennesker og de som drikker for mye. Hvis alkoholavgiftene ble brukt til å øke prisen på alkohol i EU med 10 prosent, kunne 9000 dødsfall forhindres det påfølgende året og en skatteinntekt på 13 milliarder euro kunne plusses på budsjettene.
• Basert på de fakta som foreligger, konkluderer rapporten med å legge frem 52 anbefalinger på 10 politikkområder: (1) definisjon av alkoholholdig drikke; (2) anbefalinger vedrørende forskning; (3) forberedelse og implementering av strategier og planer; (4) grenseoverskridende støtte og andre tiltak; (5) reduksjon av promillekjøring; (6) støtte til utdannelse, kommunikasjon, opplæring og holdningsskapende arbeid; (7) forbrukermerking; (8) politiske tiltak som regulerer alkoholmarkedet; (9) anbefalinger som gjelder drikkemiljøer og deres omgivelser; og (10) anbefalinger vedrørende råd og inngrep.

Rapporten kan lastes ned fra EU-kommisjonens helseportal.  Se tidligere artikkel på Europanytt her.

Publisert av:
Liv Anette Kristensen