I følge tall fra Verdens Helseorganisasjon (WHO) står mentale lidelser for 20 prosent av den totale sykdomsbyrden i Europa. Det er flere mennesker som begår selvmord enn det er mennesker som dør i trafikken i Europa hvert år.
I et bakgrunnsnotat fra EU-kommisjonen om sammenhengen mellom mentale lidelser og alkohol og narkotika, heter det blant annet: ”Overdreven drikking er en viktig risikofaktor for selvmord og suicidal atferd hos unge mennesker og voksne. Det er en direkte sammenheng mellom alkoholkonsum og større fare for selvmord og selvmordsforsøk.”
Mot en strategi for mental helse i EU
I samarbeid med EU og Europarådet arrangerte WHOs Europakontor en ministerkonferanse på mental helse i Helsinki 12.-15. januar 2005. Konferansen samlet helseministere fra 52 land og som et resultat kom erklæringen ”Mental Health Declaration for Europe” og en påfølgende handlingsplan.
EU-kommisjonen fulgte opp dette ved å fremlegge grønnboken ”Forbedring av befolkningens mentale helse: Mot en strategi på mental helse for Den europeiske union. En grønnbok tilsvarer en norsk NOU.
- Tall fra WHO anslår at en av fire europeere blir rammet av mentale lidelser minst en gang i livet. Ny forskning fra European Brain Council (EBC) anslår at tallene kan være vesentlig høyere, sa EUs helsekommissær Markos Kypriano i talen under lanseringen av grønnboken 24. oktober 2005 i Luxembourg.
Alkohol
EU-kommisjonen ønsker å målrette en strategi mot barn og unge, mennesker i arbeid, eldre mennesker og sårbare grupper. Sammen med depresjon og selvmord er alkohol- og narkotikabruk et område som grønnboken ønsker å prioritere.
Grønnboken ligger ute på høring i alle EU- og EØS-landene frem til 31. mai. Hensikten er å åpne for en bred debatt om befolkningens mentale helse og samle innspill fra myndigheter, fagmiljø og interesseorganisasjoner. Som en hjelp i konsultasjonsprosessen har EU-kommisjonen skissert opp tre spørsmål den ønsker svar på:
- Hvor relevant er mental helse for EUs politiske mål?
- Vil en omfattende EU-strategi på mental helse ha noen verdi?
- Hva skal være de viktigste satsingsområdene og hvordan fremme implementerting av tiltak?
I sommer vil EU-kommisjonen gjøre opp status på bakgrunn av de svar og innspill som har kommet inn i løpet av konsultasjonsprosessen. Får kommisjonen støtte for planen sin, vil den gå i gang med å forberede et forslag til EU-strategi på mental helse. Strategien kan ventes lagt frem ved utgangen av 2006.
Sammenhengen mental helse og alkohol
Det ble satt opp tre temamøter med sentrale aktører i løpet av høringsperioden. I forbindelse med det første møtet ble det laget arbeidsnotater på sentrale satsingsområder.
I arbeidsnotatet som omhandler alkohol og narkotika heter det at en EU-strategi skal ha som mål ”å redusere de helsemessige og sosiale skadene som følge av alkohol og derfor bidra til høyere produktivitet og bærekraftig økonomisk utvikling i EU i tråd med de mål som er trukket opp i Lisboa-strategien” og ”å beskytte og forbedre velvære i samfunnet og for den enkelte, å beskytte folkehelsen, å kunne tilby en høy grad av trygghet for allmennheten og ha en balansert, integrert tilnærming til narkotikaproblemet”.
Det siste temamøtet blir avholdt 18.-19. mai.
Menneskelige og økonomiske tap
28. september 2005 var grønnboken om mental helse for første gang oppe til diskusjon under et åpent møte i EU-parlamentet i Strasbourg. Møtet fant sted like i forkant av lanseringen av grønnboken, og til stede var representanter for EU-parlamentet, EU-kommisjonen, WHO Europa og interesseorganisasjoner.
Dr. Eva Jané-Llopis fra WHO Europa innledet med ta for seg den mentale helsetilstanden i Europa og hadde valgt ut tre områder hvordan EU best kunne møte utfordringene som den står overfor. Ett av disse tre var tiltak for å redusere alkoholkonsumet.
Alkohol er en viktig risikofaktor for mentale forstyrrelser, barnemisbruk, vold i hjemmet og hjerneskader. Mentale skader forårsaket av alkohol koster Europaregionen i WHO 150 millioner euro (omkring 1,2 milliarder kroner) hvert år og 750 euro (3750 kroner) for hver familie.
Høyere alkoholavgifter
Sammen med tiltak mot promillekjøring er høyere alkoholavgifter et tiltak som har vist seg å ha størst innvirkning på konsumet. Jané-Llopis presenterte et regnestykke over hva en prisøkning på alkohol på 10 prosent ville føre til. Psykiske lidelser relatert til alkohol ville bli redusert med 13,5 prosent. Det ville igjen spart samfunnet for kostnader på 5,6 milliarder euro (omkring 45 milliarder kroner). Dyrere alkohol gir også 13 milliarder euro (104 milliarder kroner) i ekstra skatteinntekter for staten.
- Avgifter er et kritisk punkt. Samtidig er det et enkelt tiltak som vil bety en stor forskjell for europeernes mentale helse, påpeker Dr. Eva Jané-Llopis.
Mer omtale av høringsprosessen og de tre temamøtene denne våren på EU-kommisjonens nettside.
