Høringsrunden er nå over og kommisjonen arbeider nå med et konkret forslag. Denne skulle vært lagt fram ved årsskiftet, men er så langt ventet framlagt før sommeren. Reklamebransjen og næringsinteresser har vært svært aktive i konsultasjonsprosessen.

Alkoholpolitisk posisjon
Eurocare har vært og er aktive i dette konsultasjonsarbeidet. De søker å få inn elementer i forslaget som skal sikre en bedre oppfølging av reklamebestemmelsene om alkohol. Kjernen i Eurocares forslag er å be om at det opprettes en ekspertkomite som skal overvåke hvordan reklamebestemmelsene følges opp og foreslå konkrete tiltak for hvordan dette kan bedres. En slik komite skal bestå av minst 50% helse- og forbrukereksperter og resten reklame- og media-bransjen.

Det eksisterer allerede et ’TV uten grenser’-direktiv fra 1989, se her, som blant annet har et forbud mot tobakksreklame og som legger flere begrensninger på alkoholreklame (art 15). Direktivet beskytter også barn og unge mot vold og pornografi, begrenser sponsing fra farmasi-industrien og regulerer hvor mye reklametid TV-sendinger kan inneholde m.m.

Eurocares første høringssvar som tar opp reklamebestemmelsene om alkohol finnes her. En ny posisjon fra Eurocare er nylig framlagt men ennå ikke publisert på nettet.

BAKGRUNN:
Digitalt TV undergraver gamle virkemidler
Den pågående revisjonen er nødvendig som følge av innføring av digitalt TV og nye teknikker som følger av dette blant annet innen markedsføring. Bare det kolossale antall nye kanaler vil gjøre kontroll av innhold og overføring stadig mer komplisert. For eksempel vil TV programmer i framtida ikke komme på gitte tidspunkt men når du vil se dem. Det betyr at skillet mellom 'barne-tv-tid' og 'voksen-tv-tid' svekkes. En rekke regler i Europa er basert på nettopp en slik inndeling av før og etter 20.00 eller 22.00, for eksempel når det gjelder alkoholreklame, og filmer med sex og vold.

En annen teknikk som er stadig mer vanlig er virtuell reklame. Dette er reklame som legges på tv-sendingen digitalt etter at programmet er filmet. Norge mener sammen med en rekke andre land at dette må reguleres som ordinær reklame, mens land som Tyskland og Storbritannia har egne bestemmelser for denne typen reklame.

”Individuelt bestilt”
Problemet er at direktivet slik det er i dag ikke omfatter tjenester som er individuelt bestilt, dvs 'video on demand' eller annen interaktivitet. Denne teknologien har nå tatt et stort sprang siden 1989 og de digitale TV-tjenester kan i framtida skreddersys den enkelte bruker både med hensyn til reklame, filmer og redaksjonelle programmer, tid for framvisning og ikke minst betaling. Skillet mellom hva som er individuelt bestilt og hva som er ment ”for publikum” blir derfor vanskelig å definere under dagens regelverk.

Selvregulering?
De brede virkemidlene som før var mulig da det var færre operatører og mer 'gammeldags teknologi' er derfor ikke lenger tilstrekkelige. Spørsmålet er om disse skal erstattes av en regulering som går mer i detalj på innholdssiden, eller av nye teknologiske løsninger (verifisering, koding etc), eller om det må satses mer på selvregulering – eller en kombinasjon av disse.

Selvregulering blir derfor et viktig tema i høringen. I dag er regler for alkohol, tobakk og farmasi, samt beskyttelse av unge i stor grad bestemt ved lov nasjonalt mens det meste annet er overlatt til media selv å forvalte. Gitt kompleksiteten og volumet innen det digitale TV-tilbudet er det mange som hevder at bare selvregulering nå er praktisk mulig. Andre mener at nettopp dette er grunn til at det bør være offentlige myndigheter som setter reglene, og at disse, eller uavhengige faglige instanser, overvåker hvordan dette foregår.

Sanksjonsmakt
Et av punktene sett fra helseinteressene er hvordan de nåværende reglene overvåkes og forvaltes nasjonalt. Når det står i dagens direktiv at alkoholreklame

”…may not be aimed specifically at minors or, in particular, depict minors consuming these beverages; it shall not link the consumption of alcohol to enhanced physical performance or to driving; it shall not create the impression that the consumption of alcohol contributes towards social or sexual success”

… er dette effektivt kun såfremt det kontrolleres og følges opp. Et nytt direktiv må derfor ha en bestemmelse om overvåkning og kontroll, og denne bør ha en uavhengig og faglig tyngde og inngå i et system som har sanksjonsmakt.

Kanskje også SMS?
Et annet viktig moment er om direktivet også skal omfatte Internet og andre elektroniske medier. Flere innen mediebransjen er kritiske til dette og hevder at TV og internet fremdeles er to distinkt forskjellige media med liten sammenkobling. Andre mener at mediebransjen med dette ønsker å beholde den relativt lovløse tilstanden på Internet så lenge som mulig. Det er likevel ingen tvil om at internet og TV i økende grad er integrert og at denne teknologiske utviklingen nettopp er årsaken til at direktivet skal revideres. Mange mener derofr at det nye direktivet derfor bør bli ”teknologi-nøytralt” som det kalles, dvs at det skal dekke alle audiovisuelle tjenester uavhengig av medium.

Utfordringen fra et helsesynspunkt gjelder ikke minst koblingen mellom TV, Internet og SMS, og bekymringen for at sponsorer og kommersielle interesser bruker dette til å nå særlig barn og unge gjennom medium som i stadig større grad er uten regler.

TV3's stilling i Storbritannia
Et annet interessant spørsmål er om et nytt direktiv vil gjøre det vanskeligere for kringkastere i andre land å omgå regler i land de kringkaster til. Det eksisterende direktivet er på flere områder et minstedirektiv og land i EU/EØS kan ha strengere regler, men de kan ha problemer med å pålegge kringkastere som sender fra andre land disse regler og håndheve dem. Flere operatører er i dag etablert i Storbritannia som SKY og TV3 men sender til nordiske land, Irland eller kontinentet mens de i hovedsak forholder seg kun til britisk lov. Irland har signalisert at de ønsker å ta opp denne saken når de får formannskapet i EU til januar neste år.

DG-Audiovisuell
EU-kommisjonens DG-Audiovisual som har ansvar for direktivet har opprettet en egen konsultasjonsside på internet her. Kommisjonen la fram en evaluering av det eksisterende direktivet nå i januar, som finnes her og som omtaler en studie som ble gjort på oppdrag av kommisjonen av konsulentselskapet Byrd&Byrd. Evalueringen peker på at det har vært bemerkelsesverdig få klager på blant annet alkoholreklame-bestemmelsene. Dette skyldes nok i hovedsak at verken reglene eller klageprosedyren er kjent.

En bred omtale av direktivet finnes hos EBU (European Broadcasters Union) her. En bred dekning av tematikken finnes også hos European Audiovisual Observatory, se her.